Hopp til innhold

Hva er det som beskytter samiske barn og unge?

Samiske ungdommer og foreldrene deres har mindre alkoholforbruk enn den etnisk norske befolkningen i samme områder. Samisk ungdom har også bedre psykisk helse enn det som er vanlig blant verdens urfolk.

Reindrift

Samene i Norge har mindre rusproblemer enn den etniske norske befolkningen, i motsetning til det mange går rundt og tror. Illustrasjonsfoto.

Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / Scanpix

– Det er interessant å se på hvilke faktorer som beskytter samene bedre enn andre urfolk, sier professor Siv Kvernmo.

Det skriver forskningsrådet.no på sine hjemmesider.

Professor Siv Kvernmo ved Universitetet i Tromsø (UiT) har analysert data om utbredelsen av rus og psykiske helseproblemer blant samiske barn og ungdommer i Nord-Norge, og sammenliknet med tilsvarende data om andre urfolk og den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge. Resultatene er egnet til å overraske de som går rundt med fordommer om samene.

Siv Kvernmo.

Siv Kvernmo er professor i barne- og ungdomspsykiatri ved Universitet i Tromsø – Norges arktiske universitet, og en av hovedforedragsholderne på konferansen i Tromsø.

Foto: Tor Emil Schanche / NRK

– Det finnes jo en stereotypi om at samer drikker mer enn andre, men den finner vi ikke igjen i tallene. Det er isteden slik at både samisk ungdom og foreldrene deres har mindre forbruk av rusmidler enn den etnisk norske befolkningen i Nord-Norge, forteller Kvernmo.

Professor Kvernmo har også sammenliknet samene med urfolk i andre land.

– Mange internasjonale studier viser at barn og ungdom hos urfolk scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen når det gjelder rus og psykisk helse. Men slik er det ikke i Norge. Det er unikt at samene gjennomsnittlig kommer bedre ut av slike sammenlikninger enn andre urfolk. Når det gjelder rus, kommer samene også bedre ut enn den etnisk norske befolkningen, forteller hun.

Flertallet beskytter?

Professor Kvernmo er en av foredragsholderne på Norges forskningsråds årlige konferanse om psykisk helse og rusmiddelforskning, som arrangeres i Tromsø 2. til 4. februar. Hun vil blant annet bruke foredraget til å drøfte hvilke faktorer det er som beskytter samiske barn og ungdommer bedre enn det som er tilfellet blant andre urfolk.

– Dataene viser blant annet at den samiske ungdommen i indre Finnmark – der samene utgjør flertallet – kommer bedre ut når det gjelder psykisk helse enn de etnisk norske ungdommene og samisk ungdom utenfor de samiske kjerneområdene. I Nordland hvor samer utgjør en langt mindre del av befolkningen, ser vi at samiske ungdom sliter mer enn norske jevnaldrende. Det ser altså ut til at det er en risikofaktor å vokse opp i en minoritetsposisjon, antyder Kvernmo.

Analysene hennes bygger til dels på data som ble samlet inn på 1990-tallet, men også på 2000-tallet.

– Vi vet for lite om hvordan forholdene er i dag, men det som finnes av data peker i samme retning. Vi ønsker uansett å få til en større undersøkelse i Nord-Norge, der vi kan følge en større gruppe samiske og norske barn gjennom mange år. Vi vil helst følge dem helt fra morens graviditet og langt opp i ungdomsårene, forteller Kvernmo.

Korte nyheter

  • Guovdageainnus olu digitála givssideapmi

    Oahppodirektoráhtta lea čađahan ohppiidiskkadeami givssideami birra, joatkkaskuvlla 1. luohká rájes 3. luohká rádjái.

    Ohppiidiskkadeamis boahtá earret eará ovdán ahte Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus lea ollu digitála givssideapmi. Nu čállá Ávvir.

    6,1 proseanta Guovdageainnu joatkkaskuvlla ohppiin vástidit ahte leat givssiduvvon eará ohppiide daid maŋemus mánuid.

    Finnmárkku obbalaš lohku lea 6,7 % ja olles riika fas 6,3 proseanta.

  • Kunstneren Máret Ánne Sara stiller ut i London

    Loga sámegillii.

    Máret Ánne Sara blir den første samiske og norske kunstneren som inviteres til å stille ut på Tate Moderns Turbine Hall i London.

    Hallen har vært et utstillingssted i 25 år, og kunstneren selv sier at dette er spesielt for henne:

    – Dette er så stort at jeg egentlig ikke forstår hva jeg har lovet eller begitt meg ut på, sier Máret Ánne Sara til Dáiddadállu.

    Direktør for Tate Modern, Karin Hindsbo er begeistret for at Máret Ánne Sara skal skape sitt første verk i Storbritannia på Tate Modern.

    – Jeg ser frem til å se hvordan hun forvandler Turbinehallen, sier Hindsbo.

    Utstillingen vil være åpen for publikum fra 14. oktober 2025 til 6. april 2026.

  • Máret Ánne Sara bovdejuvvon Londonii

    Les på norsk.

    Máret Ánne Sara lea vuosttaš sámi ja Norgga dáiddár gii lea bovdejuvvon Tate Modern musea Turbine Hall:i, Londonas.

    Tate Modern ja Hyundai Motor almmuheigga odne ahte Máret Ánne Sara lea boahtte dáiddár čájáhuslanjas.

    – Dát lea nu stuoris ahte mun in riekta ipmir masa lean iežan lohpidan dahje sehkkehan, dadjá Máret Ánne Sara Dáiddadállui.

    Tate Modern direktevra, Karin Hindsbo, lea ilus go Máret Ánne Sara ráhkada vuosttaš dáidaga Stuorabritannias sin luhtte.

    – Illudan oaidnit mo rievdada lanja, dadjá son.

    Čájáhus lea rabas golggotmánu 14. beaivvi 2025 rájes gitta cuoŋománu 6. beaivái 2026.