Hopp til innhold

Toppjurist vil ha dette med i Grunnloven: Det samiske folk er landets urfolk

Tidligere leder i Høyesterett mener også at Norges Grunnlov nå bør vedtas på samisk av Stortinget.

Carsten Smith og Aili Keskitalo

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith her i samtale med sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Sergey Gavrilov / NRK

– Om Grunnloven også vedtas på samisk, så er det følgelig et kraftfullt uttrykk for en Grunnlov tilpasset en viktig del av demokrati- og samfunnsutviklingen, skriver professor Carsten Smith.

Smith som var høyesterettsjustitiarius mellom 1991 og 2002 og leder av Samerettsutvalget på 1980-tallet, har på oppdrag fra sametingspresidenten utarbeidet en juridisk betenkning med forslag til endret ordlyd av Grunnlovens paragraf 108. Samtidig har han vurdert om Grunnloven kan og bør vedtas på samisk.

– Sterke hensyn taler for samisk

Toppjuristen mener det er sterke hensyn som taler avgjørende for at Stortinget vedtar Grunnloven på samisk. Han sier dette er et politisk spørsmål og ikke et rettslig spørsmål.

– Det er ingen rettslig hindring for at Stortinget kan vedta Grunnloven på samisk, og neppe heller noe rettslig påbud om at Stortinget skal gjøre det, skriver Smith.

Han viser til at paragraf 108 slår fast at det «påligger statens myndigheter å legge til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv.»

– Grunnloven på samisk er et viktig element i dette arbeidet, konkluderer Carsten Smith med.

Norges Lover

Grunnloven må vedtas på samisk av Stortinget, mener Carsten Smith.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Han mener også at Sametinget bør søke et samarbeid med Stortinget for en arbeidsgruppe med særlig ekspertise i samisk språk og rettsvitenskap som skal utarbeide en tekst av Grunnloven på samisk slik at det blir likestilt med bokmål og nynorsk.

– Forfeilet debatt

Da Stortinget i fjor endret Grunnloven ble ikke forslaget om å bruke betegnelsen «urfolk» tatt med.

Carsten Smith er ikke i tvil om at begrepet kan tas inn i Grunnloven.

– Vi har lenge hatt en offentlig debatt om samene som landets urfolk. Dette er en debatt som rettslig sett er forfeilet. Det er ingen tvil om at samene rettslig sett er landets urfolk. Man kan drøfte om «urfolk» var en god oversettelse av den engelske traktatformuleringen «indigenous people», men det er ingen tvil om at samene rettslig sett omfattes av dette begrepet.

– Min konklusjon er følgelig at også «samene som urfolk» er en ordlyd som oppfyller vilkårene for å burde fremmes i Stortinget, skriver Smith i betenkningen.

Sametinget har sendt forslaget hans på høring, og fristen for å komme med innspill er satt til 6. august (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK