Sørsamisk kultur er i ferd med å bli en salderingspost i møtet med det som i samfunnet oppfattes som reelle verdier. Kost-nytte-vurdering gjennomsyrer hele dagens politiske beslutninger og tenkemåte, og kun økonomiske premisser gjelder.

Bortsett fra i fest-talene, der snakkes det varmt om både kulturelt mangfold og fargerikt fellesskap. Virkeligheten er annerledes, vi kommer ikke til å oppdage hvilke verdier sør-samisk kultur har, før den er vekk. Da er det for seint.

Det paradoksale i forhold til dette, er at Statkraft igjen velger å gå videre med noe som kommer til å bli et gigantisk underskudds-foretak,- vindkraftanlegget på Fosen. Riktignok inneholder kalkylene et tvungent spleiselag, også kalt «grønne sertifikater», så bunnlinja til Statkraft vil kanskje se anstendig ut.

Men samfunnsøkonomisk blir det en katastrofe. Ikke bare for strømkundene som skal betale moroa, men også for den sørsamiske kulturen som har store reinflokker i det planlagte området. Et nytt anslag mot den sørsamiske kulturen, og langt unna den kost-nytte verdien som ellers ser ut til å gjelde. Tilfeldig?

I Bindal har Fred Olsen Renewables fått konsesjon til å anlegge et industriområde med 70 vindturbiner, midt i sommerlandet til to sør-samiske reinbeitedistrikt. Som i generasjoner har vist at de driver med det virkelige «Renewables».

 I motsetning til Fred Olsens variant, som raserer natur og svære beiteområder for alltid. For å produsere strøm som vi har overskudd av fra før og ikke trenger,- i maksimalt 20 år. Kommunen påstår at det handler om arbeidsplasser, men av 70 vindturbiner blir det kun to årsverk. Disse to vil Bindal kommune heller ha, pluss ødelagte fjellvidder, enn ei levende reindriftsnæring som varer i ennå mange titalls generasjoner.

17 desember i fjor vedtok Bindal Kommunestyre sitt budsjett for 2016. I Rådmannens forslag lå en nedleggelse av det Sørsamiske bokbusstilbudet fra høsten 2016. Dette gir visstnok en innsparing på Kr. 8.600,-. Dette er et «takk for sist» til reindrifta og det sørsamiske samfunn, som vil nekte rådmannen og kommunen adgang til å omgjøre fjellheimen til et industriområde.

Sameskolen i Hattfjelldal underviser i sørsamisk, som er et samisk språk som befinner seg på Unescos liste over truede språk og trenger beskyttelse. Det finnes omlag 2000 sørsamer i Sverige og Norge. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene.

Denne skolen er av Regjeringen (på deres nettsider) utpekt som ressursskole innen sørsamisk undervisning. Videre kan vi lese at «Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er viktig og berikende for Norge å ta vare på samiske språk, samisk kultur og tradisjoner. I arbeidet med samiske språk ønsker regjeringen å bidra til et godt samarbeid på tvers av grensene.»

Den gjeldende handlingsplan for samiske språk slår fast at opplæringen i nord-, lule- og sør-samisk skal styrkes på alle nivåer.

Skolen har i dag 49 elever på grunnskole- og videregående nivå, med 35 barn fra Norge og 14 barn fra Sverige. Skolen har de siste årene gjennomgått en nødvendig omstillingsprosess, siden foreldrene ikke ønsket at barna skulle gå på internatskole. Skolen har derfor utviklet en modell med fjernundervisning, kombinert med faste ukelange samlinger. Sameskolen har derfor bygd opp spisskompetanse på dette området. Dette har også ført til at utstyr og systemer for slik undervisning er svært godt utbygd.

Dette er en fremtidsrettet og moderne form for kunnskapsformidling, med mulighet for individuell tilpasning og oppfølging. I tillegg er den svært kostnadseffektiv. Lærerpersonellet har utviklet elektroniske interaktive læremidler som formidles via internett mens elevene går på skole på sin heimplass.

Dette tilbudet i sum forskåner barn og familier for ulempene det medfører å bo permanent på internat. Sameskolen i Hattfjelldal er et unikt kompetansesenter. Skolen er en kultursensitiv skole som gir samiske elever identitet og stolthet. Den skaper ringvirkninger for samfunnet forøvrig som vi ikke har råd til å miste.

Regjeringen har foreslått å legge ned Sameskolen i Hattfjelldal (Gaske-Nøørjen

Saemienskovle). Forslaget fra regjeringen fremmes som et forslag i statsbudsjettet, dvs. at det ikke er utredet noen andre konsekvenser av en nedlegging, og blir heller ikke gjenstand for noen politisk debatt. Nedleggingsforslaget er ikke drøftet med noen instanser, ei heller Sametinget som har rett til drøftinger i slike saker. Regjeringen ønsker å spare 3,3 mill.kr.

Dette rimer dårlig med regjeringens egne målsettinger: «Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning, skal få tilbud om fjernundervisning og at kvaliteten på denne skal være høy, uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter».

Dette anslaget mot sørsamisk språk og kultur fra Regjeringens side er ikke bare en smålig og sterkt kritikkverdig handling. Det er uten tvil en klar og villet ondskap, med en mørkeblå klakkørgjeng, som media villig stiller sine mikrofonstativ til rådighet for.

Brasøy på Helgeland