Hopp til innhold
Kronikk

Nei takk - samer ingen adgang!

Norgeshistorien må skrives om for å gi urbefolkningen den rette plassen i den store fortellingen om nasjonen.

Det samiske flagg vaier foran Stortinget i Oslo torsdag formiddag, i anledning samenes nasjonaldag 6

Det samiske flagget heises foran Stortinget på samenes nasjonaldag 6. februar i Grunnlovsåret 2014. Men den samiske historien har fremdeles liten plass i norgeshistorien, hevder forfatterne.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Norge er ennå i Grunnlovens år, og markerer sammenhengen mellom 1814 - Grunnloven og det gode norske samfunnet. Men i fellesskapshistorien som tegnes opp er samene skrevet ut av den norske historien. Det har hatt stor betydning for norsk selvforståelse, og virket tragisk for forståelsen av det samiske. Hvorfor har ikke samene adgang til den større historien om nasjonen?

I 1883 innførte Norge og like etter Sverige, en felles lov om reindrift, den såkalte Felleslappeloven. Den begrensa og vanskeliggjorde samisk reindrift. Loven var klart bondevennlig. Grunnloven vår stoppa ikke denne loven og historiefaget ble brukt til å gi den faktagrunnlag: Samene var et primitivt folk dømt til undergang i møtet med sivilisasjonen.

Samene fjernet fra historien

Historikere mente tidlig på 1800 - tallet at samene var landets urbefolkning. P.A. Munch skrev: Samer har levd og virket fra Finnmark i nord til Agder i sør, men det kan man ikke kalle bebyggelse. Bebyggelsen stod altså nordmenn for. Slik ble samene skjøvet vekk fra historien. Dette gjelder spesielt Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland og Hedmark.

Rørossamene var lavtstående, selv for lapper å være.

Historiker, geograf og direktør ved etnografisk museum Yngvar Nielsen var påvirket av raseteoriene som fikk gjennomslag på slutten av 1800 tallet. I 1879 skrev han om Rørossamene at de var lavtstående, selv for lapper å være. Ironisk nok skrev Rørosbygdene Skogeierlag så sent som i 2009 i en høringsuttalelse at samene der var for intelligente til å kunne være en urbefolkning.

Yngvar Nielsen ble sentral i perfeksjoneringa av ideen om samefritt Sør - Norge. Med et statlig 3 - ukers stipend reiste han og gjorde undersøkelser i de sydligste samiske områdene, blant annet ved Røros. Der slo han fast at det ikke fantes samiske stedsnavn, offerplasser eller historie. I 1889 holdt han et foredrag i Norsk Geografisk Selskab hvor han hevdet at samene var nyinnvandret til områdene ved Røros og Femunden etter 1742. Det til tross for at han selv noen år tidligere hadde skrevet om bønders klagemål i 1632 på samer i det samme området.

Ikke urbefolkning, men innvandrere

Nielsens tese, kjent som fremrykkingsteorien, har senere blitt brukt i rettssaker mellom grunneiere og reineiere helt fram til våre dager. Mange samer mistet livsgrunnlaget, havnet på fattigkassa eller ble tiggere. Teorien har også vært brukt som bakgrunn for ikke å fortolke stedsnavn, dialektord og arkeologiske funn som samiske, fordi det rett og slett skulle være umulig. Så sent som i 1981 slo

Harald Hårfagre møter samekvinnen Snøfrid på norsk frimerke

Samekvinnen Snøfrids møte med Harald Hårfagre er et av motivene i frimerkeserien 'Norrøn mytologi'.

Høyesterett fast at samene i Trollheimen ikke hadde rett til reindrift der på bakgrunn av den samme fremrykkingsteorien. I domsavsigelsen heter det at (…) Og det må anses utelukket at man - selv med en betydelig forskningsinnsats - vil kunne påvise et slikt samisk folke-element i dette område.(...).

Et slikt folke-element er funnet i dette området, og enda lenger sør. Ved Aursjøen i Lesja har arkeologer funnet samiske boplasser fra 800 – tallet, som setter historien om Harald Hårfagres møte med samekvinnen Snøfrid på Dovre i et nytt lys. Nielsens «fremrykkingsteori» er ettertrykkelig tilbakevist.

Historien må skrives på nytt

Det finnes kunnskap og mothistorier, men allikevel blir ikke det samiske inkludert i den norske historien. Innafor det sørsamiske området på norsk side ligger blant annet to høgskoler, ett universitet og ett vitenskapsmuseum. Hvor er studier i, akademiske grader og vitenskapelige produksjonen om sørsamisk historie, - og om språk og kulturpåvirkning mellom sørsamisk og norsk? De finnes så å si ikke. Handler dette om at gamle maktstrukturer ikke slipper til det samiske?

Fortrengning får grums til å tyte ut andre steder.

Det må åpnes for samisk innflytelse og den samiske historien må skrives inn igjen. Det er viktig fordi det dreier seg om både enkeltmenneskers og en nasjons rett til å være den man er. Det dreier seg om akademisk integritet, kunnskap og åpenhet. Vi må lege gamle sår. Fortrengning får grums til å tyte ut andre steder.

Rasistiske ideer lever fortsatt

Det samiske flagg vaier foran Stortinget i Oslo
Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Det er ikke med dette sagt at man skal hoppe bukk over vitenskapelige krav. En motforestilling er at man ikke har kilder til å si noe om sørsamisk historie. Men det er ikke riktig. Det er veldig mange kilder å lete i: Undertegnede har møttes gjennom kunstprosjektet Dalvedh, som startet med overraskelsen over å finne så mange spor etter samer i lokalhistorien i Trøndelag og ingen i den regionale eller nasjonale historien.

Det er på høy tid at det samiske skrives inn igjen. Våger Norge det?

Historiefaget har hatt en sentral rolle i å skape fortellingen om nasjonen som dagens historikere ikke er upåvirket av. Det må reflektere over egen faghistorie. Ulike kilder har overraskende opplysninger om samisk historie i sør, samsvarende med hva arkeologene har funnet ut i senere år. Kan det være slik at hvis man tror at samer ikke har vært i et område før en bestemt tid, så finner man dem ikke? Overser man kildeopplysninger om samer fordi de betraktes som avvik?

Det er på høy tid at det samiske skrives inn igjen. Våger Norge det? Grunnloven fikk omsider sin paragraf 110a i 1988, men hva med ”Historien om Norge”? Har vi investert så mye i vikingefortellingen og forestillingen om at «det norske vi» at vi heller lukker øyne, ører og munn for det samiske Sør - Norge? Vi kan risikere å gå ut av Grunnlovens år med ubearbeidede gamle koloniale og rasistiske ideer intakt.

Red.anm: Kronikken omtalte først Yngvar Nielsens teori som «innvandringsteorien». Rettet til «fremrykkingsteorien».