(Finnmark Dagblad)

Forsker og biolog Leif Gjerde har stått i bresjen for flaggermusforskningen i Norge siden 1993. Hans lidenskap for det flygende pattedyret har ført ham rundt om i verden hvor han har møtt mange mennesker og kulturer.

Denne uken har han vært i Øst-Finnmark og leitet etter flaggermuslevninger i kirker.

Det var her han fikk et endelig svar på noe som har hengt over han lenge

Det skriver Finnmarken.

Fikk sjokk

– De fleste jeg har spurt har aldri hørt ordet «gudnjoloddi». Men en samisk mann gjenkjente ordet og reagerte, han ristet bare på hodet og sa det var et banneord, forteller Leif Gjerde.

Forskeren fikk ikke mer forklaring fra den samiske mannen.

Dette var første gang Gjerde ante ugler i mosen og siden den tid har han vært usikker på hva han egentlig har kalt tidsskriften.

Gjerde kontaktet nemlig Samisk språkråd i 1997 for å finne det samiske ordet for flaggermus, da han ønsket å finne et passende navn til medlemstidsskriften til Norsk informasjonssenter for flaggermus.

– Mannen jeg snakket med ga meg flere navn, men dette var det ordet som ikke inneholdt noen samiske ord, og ble derfor enklest å benytte, forklarer Gjerde.

Han fikk seg litt av et sjokk da han denne uken besøkte Finnmark og fikk forklart hva ordene «gudnju» og «loddi» betyr.

Direkte oversatt betyr det nemlig «fitte-fugle» på nordsamisk.

– Om det er slik at de har gitt meg et tulleord så er det veldig useriøst og uprofesjonelt av språkrådet. Det setter samisk språk i et dårlig lys, sier Gjerde.

Han mener at samisk er et sårbart språk som virkelig trenger så mye fotfeste som mulig og at slikt tull kan mislede samene selv.

–Vil man bli tatt seriøst så må man oppføre seg seriøst, sier Gjerde etter avsløringen.

Dobbel betydning

Samisk språkråd ble lagt under Sametinget i 2002 og er nå et helt annet råd enn det var for 18 år siden.

Anne Britt Hætta er leder på språkavdelingen og fikk seg en god latter da Finnmarken legger fram historia.

– Dette er en vanlig problemstilling innen samisk. Ordene kan bety noe helt ulikt på forskjellige steder, betydningen er etter hvilken dialekt de hører til, sier Hætta til Finnmarken.

Ett eksempel samisk språkforvirring er ordet for kne, «?ibbi», i Skånland er det samme ordet brukt på mannens kjønnsorgan, dette til tross for at begge er nordsamisk.

– Jeg vet ikke hva flaggermus er på samisk, det er jo ikke et dyr vi har her så det er ikke helt naturlig i språket våres, sier Hætta.

Professor i samisk, Nils Øyvind Helander, som også virker i Kautokeino kjenner heller ikke til hva flaggermus er på samisk. Ikke kjenner han heller til ordet «gudnjoloddi», men han aner at dette kanskje er et gammelt ord.

Dypdykk i arkivet

Helander søker fram ordet i språkforsker Konrad Nielsens ordbøker fra begynnelsen av forrige århundre.

– «Gudnjaloddi» er ordet for en slags ugle i Karasjok, står det her, sier Helander.

I en enda eldre ordbok av Jens Andreas Friis finnes ordet «gudnjoloddi» med o, og der betyr er ordet oversatt som flaggermus.

I Nesseby virket den tyske språkforskeren Elie Lagerkrans. I hans ordbok fra 1939 finner Helander ennå et spor fra fittefuglen.

– Her står det også at «Gudnjoloddi» betyr flaggermus, sier språkforsker Helander.

I en nyere ordbok av Klaus Peter Nickel og Pekka Sammallahti, som er fra samisk til tysk, sier noe helt annet.

– Her står det «girdisáhppan» og «náhkkesoadji» for flaggermus, sier Helander.

«Girdisáhppan» er direkte oversatt til fly-mus og «náhkkesoadji» til skinn-vinge.

Skjellsord

– Dette betyr at språket har forandret seg. Alt som har med kjønnsorgan å gjøre brukes ofte som skjellsord, så det kan være grunnen til at flaggermusen har fått et nytt navn i løpet av de siste hundre år. Det ser ut som «gudnjoloddi» er det originale ordet for flaggermus, så forsker Leif Gjerde kan trygt bruke ordet. Men han må vite at det samme ordet er i nyere tid blitt brukt som et skjellsord og flaggermus i dag blir mest kalt «náhkkesoadji», både i nordsamisk og i lulesamisk.