Hopp til innhold

Her kan du følge direktesendingen fra Liet International

«Aila-duo» representerer samene i kveldens finale. De synger på et av verdens minste språk.

Aila-duo

Jessika Lampi og Heli Aikio utgjør den samiske gruppa «Aila-duo», som representerer Sápmi i musikkonkurransen Liet-Lávlut.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Det er første gangen Enare-samisk er representert i et så stort arrangement, sier Heli Aikio til NRK.

«Aila-duo» består av Jessika Lampi og Heli Aikio og i påska i år vant de den samiske musikkonkurransen Sámi Grand Prix i Kautokeino med sangen «Naharij Kanda». Tittelen betyr drømmegutten.

Dermed ble duoen kvalifisert til finalen i Liet-Lávlut, som er en musikkonkurranse for europeiske minoritetsspråk. Finalen arrangeres i kveld i den tyske byen Oldenburg.

Sangen er på Enare-samisk, som beherskes av bare rundt 350 mennesker. Språket er blant de minste språkene i verden og står på Unescos liste over sterkt utrydningstruede språk.

– Vi har ikke noen store forventninger om å vinne. Det er stort bare det å være kvalifisert. For meg er det viktig å synge og spille. Det er viktig at jeg får gjøre det på mitt eget morsmål Enare-samisk. På denne måten kan jeg synliggjøre at samisk består av flere språk enn bare nordsamisk. Det er det viktigste for meg, sier Heli Aikio.

  • Liet International starter kl. 19.30 i kveld og her finner du Live Stream

Selvlagde instrumenter

Det er interessen for musikken til den tyske komponisten og musikkpedagogen Carl Orff (1895-1982) og den tyske musikklæreren Gunild Keetman (1904-1990) som har ført Jessika Lampi og Heli Aikio sammen musikalsk.

Og det er ikke bare språket som gjør «Aila-duo» spesiell. Duoen har i fire år eksperimentert med forskjellige instrumenter som ble brukt av Orff, blant annet xylofon.

De bruker i tillegg selvbygde instrumenter som blant annet en 5- og 11-strengers kantele og en samisk tromme. Dette vil gjøre kveldens opptreden i Oldenburg til en unik opplevelse.

Det er med ti finalister fra Frankrike, Spania, Østerrike, Sveits, Skottland, Italia, Russland, Portugal og Tyskland.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum