Hopp til innhold

Professor: – Man antar at samer og inuitter tåler mørketiden bedre

– Folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet mot vinterdepresjon, sier professor som viser til ny amerikansk studie.

Konfirmasjon i Kautokeino

RAMMES MINDRE AV VINTERDEPRESJON: Arktiske urfolksgrupper, som eksempelvis samer, har antageligvis bedre forutsetninger for å takle mørketiden.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Ståle Pallesen

FORSKER PÅ VINTER- OG MØRKETIDSDEPRESJON: Professor og søvnforsker, Ståle Pallesen, ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Foto: Elin Sørheim / NRK

– Spørsmålet er om depresjon om vinteren, er vinterdepresjon. Studier fra Tromsø indikerer at ca. 10–12 prosent har depresjon, men at utbredelsen ikke stiger noe særlig om vinteren.

Dette sier professor og søvnforsker, Ståle Pallesen til VGs papirutgave.

Ifølge avisa viser Pallesen blant annet til en helt ny amerikansk studie, som dreier seg om mørketids- og vinterdepresjoner – også omtalt som «sesongavhengige depresjoner».

Motstandsdyktighet mot mørket

– Mange studier viser at folk som har bodd over mange generasjoner på et sted har god motstandsdyktighet – man antar for eksempel at samer og inuitter takler dette bedre enn andre, sier professor Ståle Pallesen.

I den nye amerikanske studien som Pallesen og VG viser til, fremkommer det at å snakke om mørket er mye mer effektivt enn lysbehandling, hvor man eksponeres for vanlig hvitt lys gjennom øynene.

Det er University of Vermont i USA som står bak forskningen.

De behandlet en gruppe med lysterapi, mens den andre gruppen fikk samtaleterapi – en tilpasset form av kognitiv atferdsterapi.

Det viste klart bedre resultater hos dem som fikk samtaleterapi.

Mørketid

MØRKETID (illustrasjonsbilde).

Foto: Terje Leirbakken

Prating mer effektivt enn lys

Den påfølgende vinteren kontrollerte forskerne hvor mange i gruppa som var blitt deprimerte igjen.

Blant dem som hadde fått lysterapi, fikk nesten annenhver person tilbake depresjonen.

Blant dem som hadde fått «kognitiv atferdsterapi», var det bare 27 prosent som ble rammet igjen.

– De siste årene har lysterapi vært ansett som vidunderkuren mot denne typen depresjon. Enkelte trenger antidepressiver i tillegg. Lysbehandling hjelper i 70–80 prosent av tilfellene, sier Pallesen.

Ulemper med lysterapi

Lysterapiens bakside er dermed at vinterdepresjon som regel kommer tilbake påfølgende år.

Pallesen synes funnene i den amerikanske undersøkelsen er interessante:

– Dette kommer jeg selv til å ta med meg i mitt videre arbeid. Den tilsier jo at synet på behandling av vinterdepresjon må revurderes litt. Det er mye dokumentasjon på lysterapi, men ikke på kognitiv atferdsterapi i denne sammenhengen, sier professoren.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.