Kirby Ferguson jobber med en lærerik og gjennomarbeidet serie om remiksing av kreative uttrykk. Og om hvordan det meste av det som produseres egentlig er en remiks av noe annet: «Everything is a remix«. Første del kom i høst. Andre del kom nå i begynnelsen av februar.
Visste du at Led Zeppelin rappet fra både den ene og den andre? Uten å navngi hvem de tok låtene fra? Ikke? Da bør du se del 1 av «Everything is a remix». Og se hele. Ferguson har lagt inn en liten bonus etter rulleteksten:
Everything is a Remix from Kirby Ferguson on Vimeo.
…eller at George Lucas og Quentin Tarantino er remiksmestre? Se del to. Og der bør du også se hele:
Hjelp vi flyr (Airplane) er en remake av Zero Hour fra 1957:
Er ikkje termen «parodi»? (Ev. pastisj)
Dette klippet frå Nate Harrison komplementerer fint Kirby-videoane:
archive.org/details/NateHarrisonCanIGetAnAmen
[…] Posted Alt er en remiks. […]
Litt historieløst og lettvint å kalle dette «everything is a remix». Dette handler om et prinsipp som har vært bærende i all kultur fra tidenes morgen. En kan strekke det så langt som til å si at det å kopiere, bearbeide og referere nærmest er definisjonen på kultur. (Memetikk, om du vil.)
Grieg og andre romantiske komponister kopierte hemningløst fra folkemusikk, forfattere i dag gjenbruker temaer som har røtter i antikken, folkeeventyr i én kultur er videreutviklinger av folkeeventyr i andre kulturer, osv. osv. osv. (Grieg, lyriske stykker 71.1 – «Ack Värmeland du sköna»). Hvor mange fortellinger bygger på «Romeo og Julie»? Om et kulturelt uttrykk ikke hadde kopiert fra et tidligere, kjent uttrykk, hadde det framstått som totalt fremmed og utilgjengelig, og dermed vært ubrukelig som kulturbærer. Se f.eks. Common Themes in Literature
Avatar er ikke bare et «unnskyld for kolonialismen» og lån fra tilfeldige andre filmer. Hovedtemaet bygger på urgamle idéer om tapt uskyld og myter om en opprinnelig paradisisk tilstand der menneske og natur var ett. Dette motivet er grunnlag for alt mulig rart, fra de jødisk-mesopotamske skapelse- og syndefallmytene via romantiseringa av «Den edle villmannen» til moderne anarko-primitivisme og masse masse annet.
Denne greia minner om moroklumpene i Axis of Awesome, som egentlig ikke har funnet ut særlig mer enn at tonal, vestlig musikk bygger på visse grunnprinsipper. Om noe hadde vært oppsiktsvekkende, hadde det heller vært om noen hadde kommet med f.eks. «skulle du sett, denne filmen inneholder bare nye idéer» eller «denne hiten bygger på helt nye tonale og rytmiske prinsipper», men det kommer sannsynligvis aldri til å skje.