– Det er et problem for sporten vår at de legger opp så tidlig og ikke står i idretten lenge nok. Eldre spillere er viktige fordi de innehar rutine og klokskap. De har fått trent over mange nok år til at de er på sitt toppunkt, sier landslagstrener Eli Landsem til nrk.no.
Tidligere i dag skrev NRK.no om det store frafallet blant spillere i Toppserien. En gjennomgang viser at alderssnittet i kvinnenes øverste divisjon er på lave 22,5 år.
Profesjonelle spillere i VM-semifinalene
18 av 21 spillere i Norges VM-tropp var hentet fra Toppserien, og troppen hadde et alderssnitt på 24,8 år. Det er lavere enn samtlige av de fire semifinalelagene i VM. Flere av spillerne på disse lagene har en helt annen fotball-hverdag enn de norske.
– De fleste av spillerne på lagene i VM-semifinalene er profesjonelle som spiller fotball hele tiden. Da blir nivået høyt. Norske spiller må også tjene penger på fotballen skal de holde på lenge. Det er mange som ikke har råd til det, sier Landsem.
– Hvem har ansvaret for å tilrettelegge dette?
Gøril Kringen er landslagstrener for U23-kvinner. Hun mener flere voksne spillere må til for å heve nivået på A-landslaget.
Foto: Åserud, Lise / SCANPIX– Det er hele Fotball-Norge. Per nå er det ikke økonomi i norske klubber til dette, og de må gjøre en større jobb i samarbeid med NFF, mener landslagstreneren.
Les også:
– For mange har gitt seg for tidlig
Gøril Kringen har selv langslagserfaring, har vært trener for Trondheims-Ørn og er i dag trener for U23-landslaget og følger dermed utviklingen i norsk toppfotball for kvinner.
– Det er alt for mange som har gitt seg alt for tidlig. Når veldig mange av våre spillere forsvinner midt i 20-årene mister vi mye, sier hun til nrk.no
– Vi har for få voksne spillere. Vi trenger de gode voksne i forhold til både å sette standard for treningskultur og det generelle nivået. Det bør ikke være sånn at 18, 19, 20-åringer er bærebjelker i laget sitt, mener Kringen.
Problematisk for A-landslaget
Av de som har gitt seg er keepertalentet Ingrid Thorbjørnsen. Hun valgte å slutte på grunn av at fotball tok for mye tid, og at det var i tillegg var skole å konsentrere seg om ved siden av.
– Hun var et av de største keepertalentene. Vi har gode keepere med Skarbø og Hjelmseth, men vi trenger alle gode vi har. På kort sikt merker vi vel ikke A-landslaget noe, men det er klart vi må ha alle de beste våre og de må vi beholde lenge sånn at vi får et høyt nivå, mener Kringen.
At flere unge spillere er bærebjelker i laget sitt over lang tid, ser Kringen som et problem.
– Det er flott at de spiller i Toppserien, men det er ikke gunstig over tid. Fotball er et erfaringsspill, du blir bedre når du blir eldre. Man sier vel gjerne at den beste alderen er siste halvdel av 20-årene, sier Kringen.
Må bedre rammevilkårene
Selv om snittet nå er 22,5 år i Toppserien, mener Kringen dette er høyere enn noen år tilbake. Likevel er det en vei å gå om snittalderen skal heves.
– I midten av 20-årene handler det mye om rammevilkår, og muligheten for å kunne studere deltid og jobbe deltid. Å være fotballspillere på toppnivå, med 100 prosent jobb og studier ved siden av gjør at man brenner lyset i begge ender. Til slutt finner de ut at det her blir for mye, sier Kringen.
Tidligere landslagsprofil Solveig Gulbrandsen har tidligere uttalt overfor NRK at hun frykter utviklingen i norsk kvinnefotball.
Hun mener det er i den norske serien jobben må gjøres om Norge skal tilbake i verdenstoppen.
– Bedre kvalitet i klubb, større konkurranse og flere gode jenter på hvert lag i Toppserien. Vi må ta noen grep for å henge med, rett og slett, sa Gulbrandsen.
