Sportsklubben Brann ønsker en større del av mediepotten i sine hullete lommer, på bekostning av de mindre klubbene. Argumentene er like dårlige som lagets innsats på banen de siste årene.
Mellom 2017 og 2022 skal halvparten av milliardene fra medieavtalen gjort med Discovery Network deles ut til tilknyttede klubber. Per dags dato vil dette bety at 50 prosent fordeles flatt på hele gjengen, mens den andre halvparten fordeles basert på sportslige resultater.
Brann har nå kommet på banen med et utspill som Viking henger seg på, nemlig at de største klubbene, flaggskipene om du vil, har gjort seg fortjent til mer av denne potten enn de mindre lagene. Det kan man i utgangspunktet ikke være uenig i, men da kun hvis man legger interesse ut mot publikum til grunn.
For det er ingen som benekter at enkelte klubbnavn klinger bedre enn andre som motstander når favorittlaget ditt er på skjermen. Sannsynligheten er også til stede for at nøytrale tv-tittere henger seg på i større grad enn hvis to mindre navn spiller en "uvesentlig" kamp.
Dessverre er dette et forslag basert på hva som er best for Brann, ikke hva som gagner norsk toppfotball. Glem solidaritet rundt alt som har med selve fotballen å gjøre; kampen ute på banen, men egoisme fra én klubb i slike sammenhenger har sjelden fungert godt som en langsiktig plan for helheten. Lagene må stå sammen i denne type situasjoner, fordi de er helt avhengige av hverandre for å opprettholde interessen for norsk toppfotball. Hvis man oppe i Bergen virkelig tror at landets to øverste divisjoner innehar en så sterk posisjon "der ute" at man kan ta seg råd til å kjøre egotripp, har man skutt milevis over mål.
Det lukter desperasjon på Brann stadion.
Brann er en skakkjørt klubb økonomisk, i likhet med mange andre norske toppklubber. Sammen med blant andre Viking og IK Start befinner de seg i Norges Fotballforbunds røde sone. Et sted der alle varsellamper blinker kontinuerlig.
Daglig leder i Brann, Vibeke Johannesen, presterer faktisk å legge noe av skylden på deres nåværende elendighet på det faktum at klubben ikke får et økonomisk fortrinn:
- Vi må oppriktig talt få lov til å være med på å løfte fotball. Det er kanskje derfor vi er der vi er som klubb, fordi vi ikke har tatt denne kampen før, sier hun til BT.
Klubben lever i øyeblikket på gamle meritter. Det er mange år siden Brann ble regnet med som utfordrer til seriegullet. Per nå er de en middels norsk toppfotballklubb i et under middels fotball-land. For noen år siden sjekket jeg alltid når Brann skulle spille mot IK Start da terminlista kom, men ikke i år. Jeg husket det rett og slett ikke.
Likevel kan man ikke benekte at merkevaren Brann står sterkere enn for eksempel min egen favorittklubbs. Men den er på fallende kurs. Utspill som dette er bare med på å forsterke fallet. Brann er old boys-spissen med vom som insisterer på at han fortsatt er like rask som da han ble klappet av banen etter sin siste eliteseriekamp.
Lag kommer og lag går. Tidligere meritter kan ikke gi livstidspass på godene man har som et av eliteseriens få flaggskip. Personlig har jeg ikke noe imot at Brann tar plass i toppen på nytt, men ikke prøv å overbevise meg om at norsk fotball som helhet taper på at de ikke kjemper om eliteseriens øverste plasseringer. Andre lag tar deres plass. For eksempel er jeg i 2016 mye mer obs på Odds kamper enn hvem Brann møter. Nei, de har på ingen måte samme publikumspotensiale, men det driter jeg i. For meg handler det om hvilket lag som byr på mest interessant motstand for IK Start inneværende sesong, ikke hvor mange tilskuere de har, eller at de vant et seriegull for ni år siden.
Brann kan igjen innta en over gjennomsnittet-interesse hos meg, men da gjennom sportslige resultater. Og der får de faen meg klare å komme seg for egen maskin, uten å kappe beina av lag som for øyeblikket sitter med en svakere merkevare enn bergensklubben.
For her er vi inne på essensen: Brann er faktisk avhengige av at så mange klubber som mulig innehar potensialet til å trekke publikummere til hjemmekampene på Brann stadion. Hvis målet er at de største lagene skal kruse inn til spill i Europa sesong etter sesong, er det bare å gratulere med å ta livet av interessen og med det norsk toppfotball.
Klubber som Stabæk, Odd og Strømsgodset har de siste årene gjort langt mer for å få til en økonomisk sterk avtale for NFF enn det Brann har, uten at de kommer med tilsvarende egoistiske utsagn. Dette bidraget har klubbene gitt, ikke bare fordi de har sterke resultater, men også fordi de er en underdog som kjemper seg til topps med begrensede midler. Nevnte klubber er der de er på grunn av god styring av sine respektive skip, ikke fordi en eller annen rik onkel opererer som "redningsmann" gang etter gang.
Så lenge skuta går bra og kanonene på dekk utgjør en trussel, driter folk flest i om man kan kalle det et flaggskip. For flaggskipet i Bergen er lekk, med vått krutt i kanonløpene. Min oppfordring er å fikse skipet med rettferdige midler, ikke ved å operere som pirater inn i kontoene til andre middelhavsfarere. Da kan de like gjerne rette kanonene mot sitt eget dekk. Ekstraomganger redder ikke det faktum at resultatet uansett blir det samme.
Foto: Pixabay
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar